A Word in Your Eye

Den andre modulen i første semester var A Word in Your Eye. Her hadde vi to større prosjekter i tillegg til et essay på 1500 ord. Fokus var fortsatt på idéprosessen, men nå var det også mer om hvordan researchen vår ledet til det visuelle uttrykket. Gøygøygøy!

IMG_9467-800x578

Det første prosjektet vi hadde het “Me, Myself & I”. Først ble alle utdelt et lite hefte som vi skulle fylle inn med informasjon om oss selv. Det var mange forskjellige spørsmål om favoritter (farge, plante, musikk, filosofi, alt mulig), i tillegg til noen mer utdypende spørsmål som vi skulle svare på. Alt var anonymt, og alle leverete de inn når de var ferdig fylt inn. Deretter fikk vi utlevert en annen person sitt hefte uten å vite hvem det var sitt. Vi gjorde research ut i fra informasjonen i heftet, og skulle bygge en slags identitet rundt det vi fant, og til slutt komme frem til 4-6 ord som beskrev personligheten vi fant frem til. Så kunne vi velge om vi ville lage enten pakningsdesign til en ny drikk, eller en skrifttype basert på disse ordene. Jeg valgte drikk, selv om jeg syntes det er kjempespennende med typografi og lenge har hatt lyst å lage min egen font. Jajaja!

IMG_9481-800x563

Utifra heftet jeg fikk utdelt, kom jeg fram til ordene critical, historical, fantastical, humorous og laid back. Så var det å komme opp med en passende drikk og design basert på ett eller fler av de ordene. Jeg fant ut om et gammelt engelsk rituale som heter wassailing, som handler om å gi offer til gudene i eplehagen for å få en god ciderproduksjon. Ritualet stammer fra en gammel tro, men i dag er det ikke så veldig seriøst, mer som en koselig fest og tradisjon. Jeg begynte og å lese om eplets symbolikk i ulike kulturer, og kom fram til myten om slangen (av og til dragen) Ladon. Ladon var, ifølge gresk mytologi, vokter av gulleplene i hagen til Hesperidene. Konseptet mitt ble da å lage en drikk med en drage som voktet innholdet i flasken. Videre fant jeg ut om det eldgamle symbolet Ouroboros, som viser en slange eller drage som spiser sin egen hale. I likhet med epler, representerer Ouroboros evig liv. Inspirert av disse to ideene, kom jeg fram til denne løsningen:

Ladons-Apple-Cider-800x681
En modere vri på gamle symboler, med litt gresk-inspirert typografi som et hint til mytologien. Ladon som kveiler seg rundt flasken, med halen i munnen.

Etter en god og lang juleferie, fikk vi den neste oppgaven vår, “Data Garments”. Her startet vi med å lage en oversikt over alle klærene vi hadde tatt med oss til Falmouth. Deretter skulle vi formidle denne informasjonen på valgfri måte. Det var en veldig åpen oppgave, som viste seg å bli utfordrende. Vi kunne velge akkurat hvilken informasjon vi ville fokusere på, eller om vi ville ha med alt. Størrelse, farger, materialer, minner, hvor klærene kom fra, hele pakken. Jeg syntes det var ekstra vanskelig å komme opp med noe som i det hele tatt kunne være interessant for andre. Mine egne klær virker jo veldig “normale” for meg, siden jeg ser dem hver eneste dag. Derfor ville jeg prøve å finne og formidle informasjon som gikk litt dypere enn overflaten. Etter å ha kommet opp med en rekke forskjellige ideer, valgte jeg å gå videre med denne:

IMG_9487-800x582

En graf som viser det emosjonelle forholdet jeg har til klær etter jeg har kjøpt dem. Jeg syntes det var et artig konsept, og responsen fra de rundt meg bekreftet dette. Noe av det jeg likte ved det var at grafen var veldig enkel og generell, som mange kunne kjenne seg igjen i med sine egne klær. Men etterhvert innså jeg at jeg hadde gått litt bort fra selve oppgaven, og dette ble nesten litt for generelt. I tillegg passet egentlig ikke grafen med forholdet jeg faktisk har til klærene mine. Det er mange av dem jeg har kjøpt for lenge siden som fortsatt er favorittplagg. Når jeg skulle prøve å inkludere dette i grafen, ble den enkle ideen ikke like fengende lenger. Derfor valgte jeg å snu det hele på hodet, og fokusere på den emosjonelle verdien til hvert eneste plagg. Jeg lagde et verdisystem på en skala fra 1–6 (6 = jeg likte plagget veldig godt, 1 = jeg mislikte det sterkt). Hvert plagg fikk en verdi for hver måned i 2012. Jeg valgte å vise dette ved hjelp av radargrafer istedenfor linjegrafer, fordi de har et mer emosjonelt uttrykk.

Data-Garments-800x565
Hver graf representerer ulike kategorier klær. Rosa = topper, mørk blå = bukser, lilla = diverse, grønn = kjoler, rød = gensere, lys blå = yttertøy.

TopsHer med en legend, som viser hvordan man kan lese informasjonen i grafene.

Mengen informasjon kunne blitt veldig rotete, men ved å bruke denne typen graf ble det nesten skjønnhet i kaoset. Hver kategori ligner nesten en edelsten. Informasjonen er ikke det enkleste i verden å lese rett av, men det er heller ikke poenget. Dataen her er basert på følelser, og det er jo heller ikke noe man kan “lese” helt enkelt, svart på hvitt. Derfor synes jeg løsningen min gjør seg godt, litt gjemt men tilstede om man vet hvordan man skal lese den.

Noe av det jeg synes er kjekkest med å bli ferdig med en oppgave, er å se hvordan de andre i klassen har løst den. For alle får den samme oppgaven, men sluttproduktene blir veldig forskjellige. Alt vi gjør har så mye å si for hva man ender opp med. Hvilken informasjon man får, hvilken informasjon man finner, hva man velger å fokusere på, hva man vil formidle, inspirasjonskilder, idégenerasjon, tilfeldigheter, hell, uhell, alt! I begynnelsen var det veldig sånn at med en gang jeg hørte oppgaven, forestilte jeg meg en løsning i hodet. Sånn kan det se ut! Og så bli sittende og prøve å få innhodet til å passe den første ideen. Men det har jeg øvd meg på, å la innholdet forme ideene, og ikke tenke så mye på sluttresultatet før etter at jeg har gjort grunnleggende research og har kommet opp med et par konsepter jeg kan leke meg med. Så ja. Det er litt rart, for det er ikke sånn at jeg går hjem fra skolen og kan lage en liste over “ting jeg lærte i dag”. Vi har ikke spesielt mye tradisjonell undervisning eller foredrag. Men når jeg ser tilbake jeg har allikevel lært veldig mye på disse få månedene jeg har vært her, det har bare sneket seg litt innpå meg, underveis i oppgavene og gruppediskusjonene.

Nå sitter jeg og mimrer tilbake til videregående når jeg syntes det var litt kjedelig å skrive refleksjon til alt vi lagde. Men jammen hadde jeg godt av det. Nå tyter det jo utav meg nesten ufrivillig, tankene bak alt sammen og hvorfor ting er som de er. Hvem skulle trodd det.

TL;DR: Eplecider og emosjonell tilknytning til klær. Og takknemlighet for videregående-lærerne mine, hurra!

0
7 replies on “ A Word in Your Eye ”
  1. Den eplecider-flasken e bare heilt fantastisk kul og profesjonell! Eg syns d e veldig kjekt å lese refleksjoner over prosjektene dine :) Savne media og kommunikasjon litt!

  2. Wih! Takk! Eg syns DU e flink som klarte å lese gjennom tre alt for lange blogginlegg! :D

  3. Eg syns någen burde produsere ein ny og kjøpe designet ditt! Eg hadde kjøpt an (cideren altså)!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *