Å gå av stien

Jeg tok med meg litt sommer fra Norge, så de siste ukene har vært fylt med vannmelon, sand og strand, engangsgrill og oppdagelsesferd.

UntitledUntitledUntitledUntitled Foto: Mark HootonUntitledFoto: Mark HootonUntitledFoto: Mark HootonUntitledUntitledUntitledUntitledUntitled

Her om dagen gikk vi kyststien fra Falmouth til Maenporth beach. Vi sporte av stien et stykke for å utforske noen hemmelige strender (hvorav en av dem viste seg å være en nudiststrand). For å komme oss tilbake til stien kunne vi enten snu og gå tilbake et stykke, eller krysse et lite stykke vann for å treffe stien lenger borte. Vi bestemte oss for å vente til vannstanden hadde gått ned litt for så å vasse over til andre siden. Jeg argumenterte med at siden vi kunne se sanden, så var det sikkert ikke så dypt. Heh. Slik lurte jeg med meg hele gjengen ut i vannet, som nådde oss til brystet. Eventyr!

UntitledUntitledUntitled

Etter litt kvalitetstid sammen med masse brennesle, utallige stikkebusker og en hoggorm, fant vi tilbake til stien igjen, som tok oss til Maenporth beach. Der slappet vi av (jeg sovna) mens vi ventet på at det skulle bli fjære så vi kunne gå lenger ut og utforske et skipsvrak som ligger rett rundt en klippe fra stranden.

UntitledUntitled

TL;DR: En eller annen metafor om at livet er mest spennende når man ikke følger stien. Å, så poetisk.

0
5 replies on “ Å gå av stien ”
  1. Så nydelige bilder og flott tekst! Eg er så glad for at du har slike gode venner der borte. Det gleder meg at de får oppleve fine og spennande ting saman. Håpar de får fleire slike kjekke dagar. Stor mammaklem :-)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *