Siden sist

Siden sist har jeg vært på quidditch-turnering i Reading, gått tur for å se på soloppgangen, strikket ferdig en tøffel, fått ferie, besøkt Nord-Irland, brukket foten, og ikke brukket foten allikevel. Bare sånn for å nevne noe.

IMG_1498

IMG_1549

De fantastiske Falmouth Falcons. Jeg tror dette quidditch-fenomenet jeg er involvert i fortjener en helt eget innlegg, så det kommer vel om ikke så alt for lenge. Inntil videre kan jeg bekrefte at quidditch hvertfall er noe av det gøyeste som fins, og at alle som er involvert er utrolig kule folk. Så vet vi det!

IMG_1576

IMG_1571-2

IMG_1575

IMG_1582

972810_10154001434450425_887248409_n

Han jeg er sammen med er halvt irsk og vokste opp ved foten av fjellet hvor St. Patrick jobbet (muligens slavet) som sauegjeter, ifølge myten. Familien hans har ihvertfall som tradisjon å gå tur opp på fjellet for å se soloppgangen hvert år på St. Patrick’s day. Siden vi fortstatt befant oss i Falmouth på denne datoen, sto vi opp mens det fortsatt var natt og gikk til den nærmeste høyden for å se soloppgangen. Det var overskyet, men det ble ihvertfall lyst så vi fikk se masse påskeliljer og utsikt over Penryn.

To uker senere brakk jeg (ikke) foten på det fjellet.

IMG_1598

IMG_1603

IMG_1612

IMG_1609

Den haugen (eller fjellet) i bakgrunnen der er Slemish. St. Patrick’s-fjellet. Eventuelt brekke-foten-fjellet.

IMG_9283

IMG_9249

IMG_9326

IMG_9327-copy

Det var en fin fjelltur, før det gikk galt. Jeg klarte å trø feil på vei ned og datt over min egen fot. Så brukte vi noen timer på å prøve å få meg hinkende ned fra fjellet. Vi kom et godt stykke før jeg gikk med på at det nok var best å ringe mountain rescue. Etter en etterlengtet kopp te og påfyll av mat i huset, dro vi til sykehuset for å få det sjekket hvor stor skaden var. Der sa de det var brudd, så jeg fikk gips på foten og krykker i hendene. Så kunne vi endelig dra hjem og slappe av. Jeg er heldig som ble så godt tatt vare på hos familien hans, og hadde alt i alt en veldig fin ferie i Nord-Irland.

IMG_9367-copy

Fjellturen var på onsdag, turen hjem begynte fredag morgen. Vi tok buss og båt og tog, med overnatting i Lancaster og London. Reising rundt i London med gips og krykker var en ny opplevelse! En smule slitsomt kanskje, selv om kjæresten tok kofferten. Da var det ekstra godt å komme fram til hotellet og ta seg en dusj og ligge i sengen og se Father Ted på iPaden resten av kvelden.

Vi kom oss frem til Falmouth mandag kveld. Neste morgen dro jeg på det lokale sykehuset for en liten oppdatering. Oppdatering! Foten var ikke brukket likevel. De så ikke noe brudd på rønktgen, så de tok av gipsen for å ta nye bilder. Det viste seg at foten bare er kjempeforstuet. Så det er jo gode nyhete, tror jeg. Det er hvertfall herlig å slippe gipsen. Satser på at jeg ikke trenger krykker heller så alt for lenge. Jeg klarer meg hvertfall fint med hjelpsomme venner og flatmates.

TL;DR: Jeg er heldig fordi folk er snille uansett om jeg brekker foten eller ikke.

0
4 replies on “ Siden sist ”
  1. Det så utrolig koselig ut hjemme hos Pádhraic og familien! :)

    Quidditch laget ditt og draktene ser kjempekule ut :D Og wiii! Påskeliljer <3

  2. Hei!
    Kjekt å få lese og sjå bilde av dei siste vekene sine hendingar:-) Håpar foten blir bra fort. Gleder meg veldig til å besøke deg:-)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *